Bokmålsordboka
unnaluring
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en unnaluring | unnaluringen | unnaluringer | unnaluringene |
| hunkjønn | ei/en unnaluring | unnaluringa | ||
Betydning og bruk
det å lure seg unna sine plikter;