Bokmålsordboka
rundlure
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å rundlure | rundlurer | rundlura | har rundlura | rundlur! |
| rundluret | har rundluret | |||
| rundlurte | har rundlurt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| rundlura + substantiv | rundlura + substantiv | den/det rundlura + substantiv | rundlura + substantiv | rundlurende |
| rundluret + substantiv | rundluret + substantiv | den/det rundlurede + substantiv | rundlurede + substantiv | |
| den/det rundlurete + substantiv | rundlurete + substantiv | |||
| rundlurt + substantiv | rundlurt + substantiv | den/det rundlurte + substantiv | rundlurte + substantiv | |
Betydning og bruk
lure grundig;
lure trill rundt
Eksempel
- bli rundlurt av smarte svindlere