Bokmålsordboka
mestring
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en mestring | mestringen | mestringer | mestringene |
| hunkjønn | ei/en mestring | mestringa | ||
Betydning og bruk
det å mestre noe, for eksempel problemer, stress og utfordringer
Eksempel
- for alle kronisk syke er kunnskap og mestring en kilde til bedre livskvalitet;
- mestring av teknologien