Bokmålsordboka
albuesnegl, albuesnegle, albuesnile, albusnegl, albusnegle, albusnile
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en albuesnegl | albuesneglen | albuesnegler | albuesneglene |
| en albuesnegle | albuesneglen | albuesnegler | albuesneglene |
| en albuesnile | albuesnilen | albuesniler | albuesnilene |
| en albusnegl | albusneglen | albusnegler | albusneglene |
| en albusnegle | |||
| en albusnile | albusnilen | albusniler | albusnilene |
Betydning og bruk
snegl med kjegleformet skjell som fins i fjærebeltet, albueskjell (2)