Bokmålsordboka
trøtting
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en trøtting | trøttingen | trøttinger | trøttingene |
Betydning og bruk
kjedelig, uinteressant person
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en trøtting | trøttingen | trøttinger | trøttingene |