Bokmålsordboka
trøtting
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en trøtting | trøttingen | trøttinger | trøttingene |
Betydning og bruk
kjedelig, uinteressant person
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en trøtting | trøttingen | trøttinger | trøttingene |