Bokmålsordboka
trøble
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å trøble | trøbler | trøbla | har trøbla | trøbl!trøble! |
| trøblet | har trøblet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| trøbla + substantiv | trøbla + substantiv | den/det trøbla + substantiv | trøbla + substantiv | trøblende |
| trøblet + substantiv | trøblet + substantiv | den/det trøblede + substantiv | trøblede + substantiv | |
| den/det trøblete + substantiv | trøblete + substantiv | |||
Betydning og bruk
- lage trøbbel
Eksempel
- hjertet har begynt å trøble
- ha trøbbel
Eksempel
- vi trøblet fælt før vi fikk motoren i gang