Bokmålsordboka
borgermester
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en borgermester | borgermesteren | borgermestere | borgermesterne |
borgermestreborgermestrer | borgermestrene |
Opphav
fra lavtyskBetydning og bruk
om eldre eller utenlandske forhold: øverste administrative leder for en by