Bokmålsordboka
sits
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en sits | sitsen | sitser | sitsene |
Opphav
tysk Sitz; beslektet med sitteBetydning og bruk
- en rytters kroppsstilling
- innbyrdes plassering av kortspillere;utvidet bruk:
Eksempel
- partilederne trakk om sitsen i tv-debatten
- fordeling av kortene mellom spillerne
Eksempel
- god, uheldig, vanskelig sits
- i overført betydning:
- ha fordelaktig sits i forhandlingene