Bokmålsordboka
panteattest
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en panteattest | panteattesten | panteattester | panteattestene |
Betydning og bruk
attest (1) som viser hvem som eier noe, og hvilke heftelser og begrensninger som hviler på det