Bokmålsordboka
internalisere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å internalisere | internaliserer | internaliserte | har internalisert | internaliser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| internalisert + substantiv | internalisert + substantiv | den/det internaliserte + substantiv | internaliserte + substantiv | internaliserende |
Opphav
gjennom engelsk internalize, av middelalderlatin internalis; av latin internus ‘indre’Betydning og bruk
gjøre noe gyldig for en selv;
tilegne seg
Eksempel
- som barn internaliserer vi mange sosiale regler og normer