Bokmålsordboka
walkietalkie
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en walkietalkie | walkietalkien | walkietalkier | walkietalkiene |
Uttale
våkitåˊkiOpphav
fra engelsk, av walk ‘gå’ og talk ‘snakke’Betydning og bruk
liten, bærbar radiotelefon med sender og mottaker, brukt til trådløs kommunikasjon over korte distanser
Eksempel
- snakke i walkietalkie;
- høre spraking fra walkietalkien