Bokmålsordboka
vårlig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| vårlig | vårlig | vårlige | vårlige |
Betydning og bruk
som hører til, har preg av vår
Eksempel
- vårlig luft, vær;
- det var vårlig i været;
- være vårlig kledd
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| vårlig | vårlig | vårlige | vårlige |