Artikkelside

Bokmålsordboka

bomme 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
kjønnentallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
hankjønnen bommebommenbommerbommene
hunkjønnei/en bommebomma

Opphav

norrønt bumba ‘tromme’

Betydning og bruk

  1. tromme;
    jamfør runebomme
  2. rundt eller ovalt (tre)skrin til å ha mat i