Bokmålsordboka
vånde 2
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å vånde | vånder | vånda | har vånda | vånd! |
våndet | har våndet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
vånda + substantiv | vånda + substantiv | den/det vånda + substantiv | vånda + substantiv | våndende |
våndet + substantiv | våndet + substantiv | den/det våndede + substantiv | våndede + substantiv | |
den/det våndete + substantiv | våndete + substantiv |
Opphav
av vånde (1Betydning og bruk
refleksivt, foreldet:
Eksempel
- vånde seg – stønne, jamre, ynke seg