Bokmålsordboka
vå
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en vå | våen | våer | våene |
| hunkjønn | ei/en vå | våa | ||
Opphav
norrønt váBetydning og bruk
- skade;uhell
- tvil, uvisshet;engstelse