Bokmålsordboka
vørter
substantiv hankjønn eller intetkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en vørter | vørteren | vørtere | vørterne |
| vørtrevørtrer | vørtrene | |||
| intetkjønn | et vørter | vørteret | vørtervørtre | vørteravørtrene |
Opphav
norrønt virtr; trolig beslektet med urtBetydning og bruk
- vannholdig uttrekk av malt
- (porsjon) vørterøl