Bokmålsordboka
vørter 2
substantiv hankjønn eller intetkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en vørter | vørteren | vørtere | vørterne |
vørtrevørtrer | vørtrene | |||
intetkjønn | et vørter | vørteret | vørtervørtre | vørteravørtrene |