Bokmålsordboka
vulst
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en vulst | vulsten | vulster | vulstene |
Opphav
fra tysk ‘pute, valk’Betydning og bruk
fortykket kant, for eksempel på bil- og sykkeldekk, på stoppet møbel eller på fotstykket av en søyle