Bokmålsordboka
vorde
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å vorde | vorder | vordet | har vordet | vord! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
vorden + substantivvordet + substantiv | vordet + substantiv | den/det vordne + substantiv | vordne + substantiv | vordende |
Opphav
fra dansk; jamfør norrønt verðaBetydning og bruk
i eldre språk: bli
Eksempel
- helliget vorde ditt navn;
- han er vår frelser vorden;
- alt er vordet nytt