Bokmålsordboka
vomitiv
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et vomitiv | vomitivet | vomitivvomitiver | vomitivavomitivene |
Opphav
av fransk vomitif, av vomir ‘spy’; jamfør vomereBetydning og bruk
middel som får en til å kaste opp;