Bokmålsordboka
volley
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en volley | volleyen | volleyer | volleyene |
Uttale
vålˊliOpphav
gjennom engelsk, fra fransk volée ‘flukt’; av latin volare ‘fly’Betydning og bruk
i tennis og andre ballspill: slag på ballen før den tar bakken