Bokmålsordboka
vogntog
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et vogntog | vogntoget | vogntog | vogntogavogntogene |
Betydning og bruk
rekke av (minst to) sammenkoplede vogner, særlig brukt om stor lastebil med tilhenger