Bokmålsordboka
vognrammel
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et vognrammel | vognrammelet | vognramlervognrammel | vognramlavognramlene |
Betydning og bruk
særlig om eldre forhold: bråk (2, skrammel av kjørende vogner