Bokmålsordboka
vognmann
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en vognmann | vognmannen | vognmenn | vognmennene |
Betydning og bruk
særlig om eldre forhold: person som driver gods- eller persontransport med hest og vogn