Bokmålsordboka
vismut
substantiv hankjønn eller intetkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en vismut | vismuten | vismuter | vismutene |
| intetkjønn | et vismut | vismutet | vismut | vismutavismutene |
Opphav
fra tyskBetydning og bruk
rødlig eller sølvhvitt, sprøtt metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 83;
kjemisk symbol Bi