Bokmålsordboka
visitør
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en visitør | visitøren | visitører | visitørene |
Opphav
fra fransk; se visitereBetydning og bruk
om eldre forhold: person som visiterer, kontrollør