Bokmålsordboka
visergutt
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en visergutt | visergutten | visergutter | viserguttene |
Betydning og bruk
om eldre forhold: gutt brukt til å gå ærend;
ungt bud (4)
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en visergutt | visergutten | visergutter | viserguttene |