Bokmålsordboka
vingebein, vingeben
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et vingebein | vingebeinet | vingebein | vingebeinavingebeinene |
| et vingeben | vingebenet | vingeben | vingebenavingebenene |
Betydning og bruk
knokkel i fuglevinge;
i overført betydning:
Faste uttrykk
- ta ved vingebeinetta (noen) ordentlig fatt