Bokmålsordboka
viktualie
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en viktualie | viktualien | viktualier | viktualiene |
Opphav
fra latin, av victualis ‘som trengs til livsopphold’Betydning og bruk
proviant eller matvare, særlig til soldater eller sjøfolk