Bokmålsordboka
vikte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å vikte | vikter | vikta | har vikta | vikt! |
| viktet | har viktet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| vikta + substantiv | vikta + substantiv | den/det vikta + substantiv | vikta + substantiv | viktende |
| viktet + substantiv | viktet + substantiv | den/det viktede + substantiv | viktede + substantiv | |
| den/det viktete + substantiv | viktete + substantiv | |||
Opphav
av viktigBetydning og bruk
refleksivt: gjøre seg viktig
Eksempel
- han vikte seg litt over seieren