Bokmålsordboka
vigle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å vigle | vigler | vigla | har vigla | vigl!vigle! |
| viglet | har viglet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| vigla + substantiv | vigla + substantiv | den/det vigla + substantiv | vigla + substantiv | viglende |
| viglet + substantiv | viglet + substantiv | den/det viglede + substantiv | viglede + substantiv | |
| den/det viglete + substantiv | viglete + substantiv | |||
Opphav
fra tyskFaste uttrykk
- vigle oppegge til opprør; hisse opp, jamfør oppvigler