Bokmålsordboka
vidisse
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en vidisse | vidissen | vidisser | vidissene |
Opphav
fra latin, opprinnelig ‘det å ha sett’Betydning og bruk
i jus, om eldre forhold: rettkjent avskrift