Bokmålsordboka
vever 2
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| vever | vevert | vevre | vevre |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| vevrere | vevrest | vevreste |
Opphav
av norrønt vafra ‘fare hit og dit’Betydning og bruk
kvikk (og lett);
Eksempel
- ekornet er et vevert dyr;
- en vever kvinne