Bokmålsordboka
vesikkel
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en vesikkel | vesikkelen | vesikler | vesiklene |
Opphav
latin vesiculaBetydning og bruk
særlig i anatomi: liten (luft- eller væskefylt) blære
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en vesikkel | vesikkelen | vesikler | vesiklene |