Bokmålsordboka
veronika
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en veronika | veronikaen | veronikaer | veronikaene |
Opphav
fra middelalderlatin, trolig av helgennavnet VeronicaBetydning og bruk
plante i slekta Veronica med flate eller skålformede blå blomster