Bokmålsordboka
verbalbøying, verbalbøyning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en verbalbøying | verbalbøyingen | verbalbøyinger | verbalbøyingene |
| en verbalbøyning | verbalbøyningen | verbalbøyninger | verbalbøyningene | |
| hunkjønn | ei/en verbalbøying | verbalbøyinga | verbalbøyinger | verbalbøyingene |
| ei/en verbalbøyning | verbalbøyninga | verbalbøyninger | verbalbøyningene | |
Betydning og bruk
Eksempel
- være usikker i verbalbøyingen