Bokmålsordboka
veikart, vegkart
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et vegkart | vegkartet | vegkartvegkarter | vegkartavegkartene |
| et veikart | veikartet | veikartveikarter | veikartaveikartene |
Betydning og bruk
- kart (2, 1) over (en del) av veinettet
- i overført betydning: utkast til hvordan en skal gjennomføre noe;
Eksempel
- et veikart for å løse den pågående konflikten