Bokmålsordboka
vehikkel
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et vehikkel | vehikkelet | vehikkelvehikler | vehiklavehiklene |
Opphav
fra latin ‘transportmiddel, fartøy’Betydning og bruk
- (skralt) kjøretøy, (dårlig) transportmiddel