Bokmålsordboka
blågul
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| blågul | blågult | blågule | blågule |
Betydning og bruk
både blå og gul
Eksempel
- en blågul flamme;
- en blågul drakt
- brukt substantivisk (etter fargene i det svenske flagget): svensk
- slå de blågule i fotball