Bokmålsordboka
varmhamre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å varmhamre | varmhamrer | varmhamra | har varmhamra | varmhamr!varmhamre! |
| varmhamret | har varmhamret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| varmhamra + substantiv | varmhamra + substantiv | den/det varmhamra + substantiv | varmhamra + substantiv | varmhamrende |
| varmhamret + substantiv | varmhamret + substantiv | den/det varmhamrede + substantiv | varmhamrede + substantiv | |
| den/det varmhamrete + substantiv | varmhamrete + substantiv | |||
Betydning og bruk
hamre (metall) mens det er varmt