Bokmålsordboka
vanvørding, vanvøring
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en vanvørding | vanvørdingen | vanvørdinger | vanvørdingene |
| en vanvøring | vanvøringen | vanvøringer | vanvøringene |
Betydning og bruk
skjødesløs, slurvet person