Bokmålsordboka
vanhjulpen
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| vanhjulpen | vanhjulpent | vanhjulpne | vanhjulpne |
Betydning og bruk
dårlig hjulpen, ille tjent (med)
Eksempel
- de var like fattige og vanhjulpne som før;
- du blir ikke vanhjulpen med et arbeidsjern som henne