Bokmålsordboka
vanetenking, vanetenkning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en vanetenking | vanetenkingen | vanetenkinger | vanetenkingene |
| en vanetenkning | vanetenkningen | vanetenkninger | vanetenkningene | |
| hunkjønn | ei/en vanetenking | vanetenkinga | vanetenkinger | vanetenkingene |
| ei/en vanetenkning | vanetenkninga | vanetenkninger | vanetenkningene | |
Betydning og bruk
tenkning i tradisjonelle baner
Eksempel
- utenrikspolitisk vanetenking