Bokmålsordboka
vams
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en vams | vamsen | vamser | vamsene |
Opphav
gjennom tysk, fra gammelfransk wambais; av middelalderlatin vambasium ‘våpentrøye (til å ha under rustning)'Betydning og bruk
sid, tykk trøye
Eksempel
- en håndvevd vams