Bokmålsordboka
valloner
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en valloner | valloneren | vallonere | vallonerne |
Opphav
fra fransk; beslektet med waliserBetydning og bruk
belgier fra den sørlige, fransktalende delen av Belgia