Bokmålsordboka
vallak
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en vallak | vallaken | vallaker | vallakene |
Opphav
gjennom tysk; fra gammelslavisk vlachu ‘person fra Valakia’Betydning og bruk
kastrert hingst;