Bokmålsordboka
valfarte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å valfarte | valfarter | valfarta | har valfarta | valfart! |
| valfartet | har valfartet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| valfarta + substantiv | valfarta + substantiv | den/det valfarta + substantiv | valfarta + substantiv | valfartende |
| valfartet + substantiv | valfartet + substantiv | den/det valfartede + substantiv | valfartede + substantiv | |
| den/det valfartete + substantiv | valfartete + substantiv | |||
Betydning og bruk
- dra, være på pilegrimsferd
Eksempel
- valfarte til Jerusalem
- i overført betydning:
Eksempel
- folk valfartet til England på innkjøpstur