Bokmålsordboka
vafle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å vafle | vafler | vafla | har vafla | vafl!vafle! |
| vaflet | har vaflet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| vafla + substantiv | vafla + substantiv | den/det vafla + substantiv | vafla + substantiv | vaflende |
| vaflet + substantiv | vaflet + substantiv | den/det vaflede + substantiv | vaflede + substantiv | |
| den/det vaflete + substantiv | vaflete + substantiv | |||
Opphav
av vaffel (2Betydning og bruk
slå, fike til
Eksempel
- vafle en om ørene