Bokmålsordboka
uvillig 2
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| uvillig | uvillig | uvillige | uvillige |
Opphav
av foreldet uvildig ‘upartisk’, av eldre dansk og norrønt vild ‘velvilje, ønske’, beslektet med vilje og villeBetydning og bruk
i jus, om eldre forhold: upartisk
Eksempel
- etter uvillige menns skjønn