Bokmålsordboka
uvillig 2
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
uvillig | uvillig | uvillige | uvillige |
Opphav
av foreldet uvildig ‘upartisk’, av eldre dansk og norrønt vild ‘velvilje, ønske’, beslektet med vilje og villeBetydning og bruk
i jus, om eldre forhold: upartisk
Eksempel
- etter uvillige menns skjønn