Bokmålsordboka
utvortes 2
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| utvortes | utvortes | utvortes | utvortes |
Opphav
lavtysk utwordes, egentlig ‘vendt mot det ytre’Betydning og bruk
som gjelder det utvendige, særlig av dyre- eller menneskekropp;
motsatt innvortes (2
Eksempel
- medisin til utvortes bruk har rød etikett