Bokmålsordboka
utvisning
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en utvisning | utvisningen | utvisninger | utvisningene |
| hunkjønn | ei/en utvisning | utvisninga | ||
Betydning og bruk
Eksempel
- utvisning fra skolen;
- dommeren gav spilleren en tvilsom utvisning